Året 2019 for FLT avd.22 i Rogaland

Året 2019 har vært det som forhåpentligvis kan beskrives som et «normalår» for avdelingen på mange områder. Avdelingen har nå sett resultatet av Regionrådgiverens arbeide, og avdeling en har nå totalt 2550 medlemmer, en nettovekst på 87 medlemmer. Det som er avdelingens store utfordring er å tette i bunn for å unngå at medlemmer melder seg ut. I 2019 var det totalt 143 medlemmer som meldte seg ut, noen av disse skiftet jobber og gikk over til andre LO forbund noe som er helt i orden, men det er de som velger å stå utenfor fellesskapet som er den store utfordringen. Hva kan avdelingen gjøre for at arbeidstakere velger å opprettholde sitt medlemskap?

Når det kommer til rekruttering ligger det fortsatt en del upløyd mark ute på mange bedrifter og bransjer. Det er alt for mange bedrifter der ansatte ikke er medlemmer i noen fagforening, og mange tenker at å være fagorganisert er ikke nødvendig, min arbeidsgiver har alltid vært snill og grei og kommer nok til å fortsette å være det. Slik er nå engang ikke verden! I gode tider er de fleste arbeidsgiverne snille og greie, men det er når tilgang på arbeid går ned og det økonomiske handlingsrommet blir redusert, at vanskeligheter pleier å oppstå og at behovet for en fagforening som kan gi råd og støtte er god å ha. Styret i avdelingen håper at medlemsveksten fortsetter utover i 2020. Noen bransjer der FLT er dårlig representert, og som det kan satses på, er innenfor Hotell og Restaurant. Næringsmiddel­industrien er også et område der FLT kan ha et potensiale. Vi har mange medlemmer på Nortura SA, men det er mange mindre aktører der vi kan ha et potensiale. Statens Vegvesen er inne i en omorganiseringsfase, men jeg tror ikke dette vil ramme avdeling 22 i særlig grad. Det er verre med FLT totalt som risikerer å miste inntil 300 medlemmer. Det gjøres et godt arbeide sentralt for å minimere medlemstapet og at FLT får anledning til å inngå tariffavtale med de nye selskapene. Hvordan denne saken vil ende må vi bare vente og se, men vi håper det beste.

Tariffoppgjøret i 2019 var et mellomoppgjør der det bare er lønn som forhandles. Resultatet av mellomoppgjøret ble lønnsveksten beregnet til å bli 3,2% etter mekling. Hva det endelige resultatet ble er enda usikkert siden endelige tall ikke foreligger, men vi kjenner til at det er mange bedrifter som har kommet dårligere ut enn 3,2%. I 2020 er det Hovedoppgjør og hvordan dette blir er på det nåværende tidspunkt knyttet stor usikkerhet til siden ingen av forbundene pr i dag har konkludert med om det skal være et forbundsvist oppgjør eller om det blir et oppgjør mellom LO og de ulike arbeidsgiverforeningene.

Et politisk spørsmål som har vært mye framme i 2019 er Norges tilknytning til energibyrået ACER og hva dette vil ha å si for norske kraftpriser. Statkraft har beregnet at de norske energiprisene kan stige med opp mot 3,4 øre pr. kwh hvis Northconnect­kabelen til Skottland blir bygget. Denne kabelen er nå under konsesjonsbehandling og resultatet av denne behandlingen er usikkert, men det må være lov å gjette på at den vil bli bygget. Dersom dette skjer og vi får en økning av kraftprisen som er i tråd med
det verste scenariet, vil det kunne få alvor­lige konsekvenser for norsk kraftforedlende industri som i verste fall vil flagge ut. En utflagging av denne industrien som er verdens reneste vil være et tap for både miljø og Norge som nasjon.

Det har i 2019 også vært et sterkt fokus på klima, karbonavtrykk og utslipp av andre klimagasser for å nå målet om maksimum 1,5 grader temperaturstigning innen 2030. Norsk industri er klimavennlig og har gjennom utvinning av olje og gass i Nordsjøen utviklet teknologi som er verdensledende. Denne kompetansen kan bidra til at det utvikles ny industri der det kan skapes mange nye arbeidsplasser som er bærekraftige og kan erstatte arbeidsplasser som ikke er klimanøytrale. Vindmøller på land har også skapt folkebevegelser som har arbeidet mot disse og den inngripen disse har i naturmangfoldet. Havvind­ parker er absolutt å foretrekke, og Norge har utviklet en teknologi på dette området som kan bidra til å skape nye arbeidsplasser som vil være bærekraftige. Det som er helt sikkert er at olje og gassindustrien vil fortsette i mange år framover selv om mange ser på denne industrien som en versting når det gjelder klimautslipp. Noen politiske partier ønsker å avvikle denne industrien i løpet av ganske kort tid, men i praksis er dette umulig uten å sende både ansatte ut i ledighet og norsk økonomi utenfor stupet.

Regjeringen har fortsatt sin politikk med konkurranseutsetting av offentlige tjenester, blant annet innenfor attføringsfeltet. Resultatet av dette er at private aktører vinner disse anbudene og Vekst og Attføringsbedriftene tappes for kompetanse som de har brukt år og store summer på å bygge opp. Dette er en bransje der de som skal hjelpes trenger forutsigbarhet og trygge rammer over tid og ikke et skifte av hvem de skal forholde seg til hvert fjerde år. Et annet tankekors er om konkurranse­ utsetting er rett vei å gå? Skal kommersielle aktører tjene penger og sende overskuddet til skatteparadis slik flere av aktørene på det norske markedet har gjort?

Avdelingen har også i 2019 hatt nedbemanninger og arbeids­givere som ikke har fulgt loven og avtaleverkets krav, og som har fått hjelp fra både avdeling og Regionrådgiver. Heldigvis har antallet saker gått ned de siste årene, og det håper vi fortsetter. Det er et tegn på at næringslivet i denne regionen går bra og ser lyst på framtiden. Avdelingen ser lyst på året som kommer og håper at framgangen vil fortsette.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *